I forbindelse med beiteslipp på vår og forsommer er det mange som kontakter oss for å få ormekur til hestene. Forebyggende behandling mot innvollsorm har foregått etter bestemte behandlignsregimer i mange år. De siste årene, derimot, har forskning bekreftet resistensproblemer hos små strongylider. Som følge av dette har standard behandlingsregimer blitt erstattet med anbefaling om avføringsanalyser og mer individrettet behandling.
Hos hest finnes mange ulike arter av parasitter, noe som også gjelder hester her til lands. På grunn av endringer i hesteholdet har problemene forbundet med parasitter blitt større de siste tiårene. Antall hester i Norge har gått sterkt ned etter hvert som bil og traktor har overtatt den rollen hesten hadde før i tiden. I motstening til det “gammeldagse” hesteholdet der hesten utgjorde en liten prosentandel av dyrene på et gårdsbruk, finnes det nå større populasjoner av hest i form av travstaller og ridestaller. I disse stallene er det ofte stor dyretetthet, noe som disponerer for en sterk opphopning av smitte i beitene og et stort smittepress hos hestene på beite. Når hesten gikk sammen med andre dyr før i tiden ble resultatet et moderat smittepress med ulike tarmparasitter. Dette er et resultat av at de ulike artene “tynner ut” hverandres artsspesifikke tarmparasitter.
I Norge behandles det aktivt mot hovedsaklig fire arter innvollsormer. Spolorm hos føll og åringer, små og store strongylider hos primært voksne hester (de over to år) og bendelorm hos hester på permanente beiter. Resistensutviklingen vi ser gjør at det ikke lenger finnes ett produkt som tar alle tyrper innvollsorm. Dersom parasitter blir resistente mot et virkestoff i medikamentene vi bruker, vil de være resistente mot alle medikamenter med det aktuelle virkestoffet. Å bytte til et annet produkt innenfor samme legemiddelgruppe vil derfor ikke ha noen hensikt. For å hindre ny resistens, samt forhindre utvikling av allerede påvist resistens, anbefales behandling etter følgende regime.
I Sør-Norge bør en også behandle hester mot brems senhøstes.
Avføringsprøver skal tas fra hver enkelt hest, og ikke som samleprøver. Dette er viktig da det bare er de hestene som skiller ut flest egg, og derfor smitter ned beitene, som skal behandles. Det har faktisk blitt vist at om lag 15% av hestene på et beite står for 80% av smitten. Avføringsprøver vil derfor hindre videre resistensutvikling ved at de hestene som skiller ut lite egg ikke blir behandlet. Disse hestene vil da skille ut små mengder innvollsparasitter sensitive mot medikamenter. Da sensistivitet mot medikamenter er dominant over resistens, vil resistente parasitter gradvis dø ut.
Medikamenter:
Som følge av resistensproblematikken som sees i Norge i dag, finnes det per i dag bare ett virkestoff mot strongylider, samt to virkestoff mot spolorm. Det er angivelig ingen virkestoff som lenger har virkning mot begge deler.
Behandling mot Spolorm:
- Panacur vet oralpasta
Behandling mot små og store strongylider:
- Ivomec vet oralpasta
- Eraquell vet oralpasta
Behandling mot bendelorm i tillegg til strongylider:
- Equimax
- Ivomec comp
Mangel eller ingen virkning av mediamenter gjør at vi som hesteeiere må intensivere bruken av ikke-medikamentelle kontrolltiltak:
- systematisk beiteskifte (beiter brukt mer enn 5 år bør brakklegges ett år, pløyes eller beites av eksempelvis sau ett år).
- sambeiting med andre dyreslag (ku, sau, geit)
- redusere dyretettheten på beite
- luftegårdshygiene (fjerne møkken jevnlig)
Det jobbes stadig med nye typer virkestoff, men det er viktig å merke seg at det ikke har kommet nye medikamenter med andre virkningsmekanismer enn de eksisterende på markedet siden midten av 70-tallet. Det er derfor viktig at hesteeiere er klar over situasjonen slik at vi klarer å holde anthelmintikaresistensen på et minimum.
Comments